På ferie i Nord Norge da telefonen ringer….
Jeg Børge Jensen og pappa, Karl Inge Jensen var på ferie på Hamarøy i Nordland. Pappa har vokst opp her, og vi skulle bruke ferien til å dra rundt og ta bilder på steder der han var godt kjent. En dag ringer telefonen. Det er Arve Jensen som ringer... Onkel Arve forteller han hadde hørt rykter av en eldre kar at det vist nok skulle være en stor elgokse som holdt til inne i fjellet. Denne oksen skal visst ha et harem på 4 elgkyr med kalver som han gikk og passet på. Tidlig om morgenen, og om kvelden, pleide den komme ned til det ene vannet der inne. I dette vannet er det mye siv, og hit pleide han å gå for å spise dette saftige sivet.
Jeg og pappa tenkte med en gang att dette var for godt til å være sant. Vi fantaserte jo med en gang om å få bilder av storoksen i morgensola. Tenk å få bilder der han stakk hodet under vann for å spise, og vannspruten står rundt hodet når han løfter det opp av vannet…
Den kvelden tok vi frem kartet og såg på ruta vi skulle ta. Området låg like utenfor 
Rago Nasjonalpark. Og vi såg at det å komme seg inn dit var vår første og største utfordring. Vi ville få en to-dagers marsj. Vi måtte først passere et vann, over en ås, så over neste vann, før vi kom inn dit hvor elven munnet ut. Det var her lokalfolket hadde sett storoksen holde til. Men kartet viste oss at turen kunne bli nesten umulig pga terrengets beskaffenhet . Med glatte svaberg som gikk fra over 1000 meters fjell topper og rett ned i vannet, og områder med svære steinurer, vil gjøre turen vanskelig.
Det var da vi skjønte hvor utrolig viktig det er med lokale kunnskaper og kjentfolk. Arve som bor i Fauske har god kontakt med de lokale kjentmenn og grunneiere. Det ble ordnet med båter til hver av de to vannene. Dette ble helt nødvendighet for at vi i det helle tatt å kunne komme oss inn elveinnløpet med fotoutstyr, videokamera og resten av turutstyret…
Turen startet med bil fra Hamarøy og ned til Fauske. Det var helt stille i bilen. Vi satt kun å tenkte på om vi skulle klare å få bilder av storoksen. Hvilken strategi skulle vi legge opp til for å komme oss helt innpå elgen? Vi hadde jo så utrolig masse bilder av elg fra før, men ikke slike… Og denne muligheten her ville vi ikke få igjen. Vi ble nødt til å gjøre de riktige tingene når elgen står foran oss…
Turen over det første vannet tok litt over 40 min, så bar vi alt utstyret over åsen og ned til neste vann hvor båt nr 2 låg. Den stadig stigende spenningen var til å ta og føle på.. Ville oksen vise seg? Det var jo i enden av dette vannet elgen hadde vist seg frem tidligere… Vi startet båten og kjørte bare på tomgang over til den andre siden. Her slo vi leir. Det var ingen elg å se da vi kom hit. Bare noen silender, brunnakke ender og et par rødstilker. Det ble sagt at det skulle være stor fin ørret i dette vannet, så vi brukte kvelden til å fiske. Vi dro oterfjøl etter oss i båten. Det ble noen runder rundt vannet med fjøla. Vi holdt oss langs land for de største fiskene står ofte ganske nært land inne i sivet. Atter en gang drog vi nytte av lokale kjentfolk sin kunnskap. Idet vi passerte innløpet til elva vart hele oterfjøla mi ble dratt under vann. Jeg ble sittende å se litt vantro på onkel Arve med det samme. ”Hva skjer?” sa jeg. Dette hadde jeg aldri opplevd at hele j… oterfjøla dras rett ned og blir borte… Fiskesnøret svir i fingrene i det jeg drar inn oterfjøla. Jeg hadde fått min største ørret noen sinne. 1.3 kg viste vekten! Onkel bare smilte. "Slik fisk er vanlig her” sier han, og legger til at alle som fisker her er enige om at fisk under 1 kg, det slipper de uti igjen. Det er tatt ørret på over 3 kg her forteller han..
Det var blitt langt på kveld, men lyset her nordpå om sommeren tillater foto selv midt på natten. Ca halv 1 denne natten ble vi oppmerksomme på noen plaskelyder. Det var storoksen som stod ute i sivet og spiste!!!
